Ein kvinnelagnad utanom det vanlige !

Olga Johanne Oppedal (1892 – 1983)

 

Av Kari Furre

 

Det er alltid spennande å lesa om dei ulike livslagnadene, om folk frå vår eiga tid, den nære fortid, eller dei som levde lang tid tilbake. Det som synes klårt er at det er langt mellom kvar kvinne me på denne måten vert kjende med. Derfor vil eg ta dykk med til Barkeland garden som ligg lunt mellom skogkledde åsar, inne ved Økstrafjorden.

Det første me møter når me kjem til gards er den gamle hovudbygningen, bygd i 1792, og seinare påbygd fleire gonger. Så er det løa frå 1930 åra, og fleire andre gardsbygningar. Garden har vore i same slekta i over 500 år, og har hyst fleire lensmenn gjennom desse åra. Far til Olga, Thor Thorsen tok over lensmannsembete etter far sin Ole Thorsen i 1887. Då hadde han vore gift i nokre år med Karen Malene Johannesdatter Furre.

I over 20 år var dei barnlause, men den 14. desember i 1892, får dei ei lita dotter. Ho vart døypt Olga Johanne oppkallt etter bestefedrene sine: Ole Thorsen og Johannes Furre. Det var ei stor lukke for det middelaldra foreldreparet, og Olga vart nok midtpunktet i heimen. Fin mahognivogge – og barneseng fortel at ingen ting vart spart for den vesle jenta. Då det viste seg at ho leid av epilepsi, fekk nok Olga ekstra tilsyn og omtanke.

Då Olga skulle ta til på skulen fekk ho ikkje gå den lange skulevegen til Jelsa, men vart undervist av guvernante heime. Olga fortalte sjølv om kor hug ho hadde å få følja dei andre borna når dei gjekk gjennom tunet på veg til skulen.

16 år gammal opplevde Olga si første store sorg då mor hennar døde. Så var far og dotter åleine, og fem år seinare døde også faren. 21 år gammal vart Olga åleine med heile ansvaret for garden. Då kom det vel med at ho hadde mange trugne tenestefolk som hjelpte henne. Det vart sagt at det kunne vera 18 personar rundt bordet i drenge stova. Ennå ein gong vart den unge Olga råka av sorg. Ho var nå forlova med fetteren Ingvar Furre frå Sjernarøy. Han gjekk på landbrukshøgskule på Ås og skulle verta forstmann. Så i 1913 vart Ingvar sjuk av tuberkulose og døde 23 år gammal.

Olga fekk reise tidlig ut for å gå på skule. Frå 1906 – 1908 gjekk ho på Storms middelskule i Stavanger – 1911 på Norsk Kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi i Kristiania, videre på Kristelig gymnasium 1915 – 1916 i Kristiania. I 1917 – 1918 gjekk ho på Statens Skogskole i Os og vart den første kvinnelige skogteknikkar i landet. Frå oktober 1921 var Olga på ein tre månaders tur til Italia og Sicilia samen med ei venninne. Det er interessant å lesa breva som ho skreiv til dei to søskenbarna sine som då budde på Barkeland. Me får følja to reisevante damer – om deira opplevingar på turen gjennom Tyskland, Tyrol og til Italia. Me møter dei på flotte hotell, små pensjonat på teater og kino. På gondoltur i Venezia og på den frodige øya Cecilia.

Olga hadde frå skuleåra fått interesse for framande språk og kulturar. Gamle brev syner at ho brevveksla med folk på både engelsk, tysk og italiensk. Men pliktene kalla, ho reiste heim og tok igjen fatt i oppgåver på Barkeland. Etter som åra gjekk hadde ho paktarar som tok seg av gardsarbeidet. Olga trivst best med det arbeidet som høyrde skogen til – hogstplanar – tømmermåling og nye plantefelt. Det var sag nede på Barkelandsvågen og det er ikkje så få løer rundt i Ryfylke som ho leverte materialar til.

I 1938 vart Olga gift med Leiv Oppedal frå Brekke i Sogn. Han var agronom og nå vart dei to om arbeidet og ansvaret. Oppedal var ein aktiv kommunepolitikar og ein pådrivar for at Jelsa skulle få vegutløysing. Han var ordførar i Jelsa frå l960 – l963. Leiv Oppedal var den første på Jelsa som hadde bil.

Då Oxfordrørsla vaks fram her i landet på 30-40 talet vart Olga tent på deira idear. Dette var både ei åndeleg og moralsk vekkjing som me seinare kjenner at som ” Moralsk opprustning”. Nå fekk ho åndeleg fellesskap og vener frå ulike stader i landet og det førte til samlingar med desse på Barkeland. I l949 reiste Olga til England for å arbeide i eit kollektiv som vart drive av Oxfordrørsla.

Sjølv om Olga fekk reise mykje, og hadde interesser langt utover nærmiljøet, var ho heile livet knytt til heimen, bygda og kommunen. Dette kom klårt fram ved kommunereguleringa i l964. Ho held kåseri om heimbygda si i radioen, og ho har skreve fleire stykke i kultursoga for Suldal. Olga var ei av ildsjelene då aldersheimen på Jelsa skulle byggjast og både kyrkja og bedehus nytte godt av gåvene hennar.

Ei norsk kvinne som hadde forbindelse med Barkeland var aupair i Tyskland tidleg i 30-åra. Ho opplevde jødeforfylgjinga og fekk ordna det slik at ein ung tysk jøde fekk koma til Barkeland for deretter å reise vidare til U.S.A. Etter krigen var han amerikansk okkupasjonssoldat i Tyskland. Han kom då på besøk til Barkeland.

Etter at Leiv Oppdal døde i 1970 vart ho og kusina, Olga Omundsen buande åleine på garden. Olga testamenterte Barkeland til Det Norske Misjonsselskap. Alt det verdfulle innbuet gav ho til Rogaland fylkeskommune. Etter 10 år fann Misjonsselskapet ut at vilkåra i testamentet var vanskelege å halda. Garden vart så ført over til slekta hennar. I dag er det ein yngre generasjon som driv garden og det er igjen liv og rørsle i det gamle Barkelandstunet. Olga var eit gåverikt menneske som samla seg mykje visdom gjennom livet.

Noko som sermerkte henne var truskap og pliktkjensla.

 

pal